Hvitmure - en staude vi må ta vare på

En av plantene som jeg er veldig glad for at jeg har fått tak i er hvitmure, drymocallis rupestris.  Hvitmuren vokser vill i Norge, men er fredet og rødlistet, dvs at den er nesten utryddet.  Den vokser visstnok 5 steder ved Oslofjorden.  Den liker seg på berg og i veldrenert jord med kalk og mye sol.  Med andre ord passer den helt topp i hagen her med morenesand og kalkgrunn.  Rupestris betyr visstnok berg.

Jeg kjøpte min plante i 2010 i botansik hage på Tøyen. På våren har de hvert år vårtreff hvor venneforeningen selger planter de har alet opp.  Og jeg husker at hun som solgte meg den var veldig ivrig og ville gjerne spre denne fine stauden.  Og det har jeg også prøvd å gjøre. 

Blomstene kan ligne på jordbærblomster, men muren blir mye høyere, ca 40 cm.  Den begynner å blomstre i juni og blomstrer ganske lenge.  Jeg har samlet frø og sådd den flere ganger.  Og frøene spirer godt og plantene blomstrer gjerne etter 2-3 år.  I hagen har jeg dessverre ikke sett at den har sådd seg.

Hovedutbredelsen av hvitmuren er i Mellom-Europa og forekomstene ved Oslo-fjorden er de nordligste.  I Oslo har det vært jobbet med å ta vare på plantene og det har blitt plantet ut nye planter der de har blitt borte.  Nå har jeg hatt den i hagen siden 2010 og den ser ut til å trives veldig godt.  For meg ser den ut til å være hardfør i alle fall til sone H5, men den må nok stå tørt.

Den tilhører rosefamilien, tidligere ble den regnet inn under murefamilien og het da også potentilla.