Jeg er kjempeglad i skyggebedet mitt som ligger ved hovedinngangen og ønsker mange ganger at jeg hadde bedre plass i det bedet for der vokser det godt og bedet er frodig.
En ting er sikkert, gress trives ikke i skygge, plen som ligger i skygge gror dårlig og får bare mye mose. Og siden det finnes så mange planter som virkelig trives i skygge så er det ofte bedre å legge et bed i skyggeområder. En fordel med skyggebedet er at det ofte krevet mye mindre arbeid enn et bed i solen. Her tørker det ikke så fort opp, så det krever mye mindre vanning. Og planter man tett så blir det heller ikke mye luking. Så hele kluet er å finne planter som trives i skyggen.
For å få blomstring hele sesongen så må en prøve å finne planter som blomstrer til forskjellige tider.
Hos meg er blåveisen (hepatica) en av de første.
Juleroser er jo også veldig tidlige, de kan ofte komme igjennom snøen.
Og de siste årene har det kommet så mange forskjellige i handelen, nydelige er de alle sammen.
Juleroser er jo også veldig tidlige, de kan ofte komme igjennom snøen.
Og de siste årene har det kommet så mange forskjellige i handelen, nydelige er de alle sammen.
Krokusen trives også i skyggen og det er flott å plante noen løker som kommer før staudene.
Hostaene kommer seint og da kan det fylles opp med løker som er ferdigblomstret før hostabladene kommer.
Mange primulaer trives også veldig godt i skygge, som denne kuleprimulaen, primula denticulata.
Den er jo i mange flotte farger og gir masse glede på våren.
Men den krevet mye plass, bladverket blir stort ut over sommeren.
En litt mer sjelden staude er Jeffersonia dubia.
Den ser veldig sart ut, men er hardfør og sår seg gjerne, virkelig en perle.
Den ser veldig sart ut, men er hardfør og sår seg gjerne, virkelig en perle.
Gulskjerm, Haquetica epipactis, er også en av mine favoritter på våren.
Dette er en veldig takknemlig staude, den står grønn og fin hele sesongen.
Den sår seg en del, men ikke plagsomt. Det er fint å kunne grave opp noen frøplanter å gi bort.
I fjor fikk jeg tak i en med varigerte blader, den er jeg veldig spent på.
Fjørkonvall, smilacina racemosa, kommer også veldig fort på våren.
Den vokser nesten så en kan se det. Og de lekre hvite blomsterstandene lyser opp i skyggen.
God duft har den også, men den er dessverre ikke så vanlig i salg. Det burde den vært siden den er så enkel å få til.
Dette er en veldig takknemlig staude, den står grønn og fin hele sesongen.
Den sår seg en del, men ikke plagsomt. Det er fint å kunne grave opp noen frøplanter å gi bort.
I fjor fikk jeg tak i en med varigerte blader, den er jeg veldig spent på.
Fjørkonvall, smilacina racemosa, kommer også veldig fort på våren.
Den vokser nesten så en kan se det. Og de lekre hvite blomsterstandene lyser opp i skyggen.
God duft har den også, men den er dessverre ikke så vanlig i salg. Det burde den vært siden den er så enkel å få til.