lørdag 25. februar 2017

Tiddeli bom

Det er snart slutten av februar, mange steder har våren meldt sin ankomst, men ikke her.  Midt på dagen i dag begynte det å snø igjen.  Og da ble fuglene aktive på foringsplassen.


Stjertmeisene kommer i flokk og er spesielt glad i nøttene.


Men også meisbollene var gode i dag.


Og det snør mer og mer, her er det bare å spise det en klarer!




lørdag 18. februar 2017

Merkepinner i posten

I går kom merkepinnene som jeg hadde bestilt fra The Essentials Company.  Jeg har kjøpt fra dem tidligere også, men gikk tom i høst.  Og det er greit å ha alt klart før sesongen starter igjen.


Jeg liker de svarte merkepinnene best når de skal brukes ute i hagen, de synes ikke så mye som de hvite.  Og jeg kjøpte like godt med tusjer i hvitt og sølv også, det kan være vanskelig å finne tusjer som holder i alle slags vær i tillegg til at de ikke skal falmes av sola.

Å kjøpe merkepinner her i landet synes jeg er uforholdsmessig dyrt, men i England er prisene meget hyggelige.  Jeg fikk kjøpt 100 av de firkantede for £ 7,25 og 100 av de små for £ 1,88.  I tillegg kommer jo selvsagt frakt, men samtidig trekker de fra engelske mva.  Og så lenge jeg holder meg under kr 350 inkl frakt så slipper jeg norsk mva.  Dette firmaet kan absloutt anbefales!

Til planter som jeg gir bort bruker jeg gamle persienner som klippes opp, men jeg vil ikke bruke det i hagen.


tirsdag 14. februar 2017

På tide med nye meiseboller!

Når fuglene forsvinner inne i meisebollekoppene, da er det på tide å lage nye meiseboller :-)

Meisen er neste helt borte i koppen, så nå må nok noe gjøres ganske snart.



Blåmeisen titter ut før den fortsetter på det lille som er igjen.

Nye meiseboller er klare på kjøkkenet, trenger bare litt avkjøling.  Jeg smelter litt matfett (uten salt) og har oppi det jeg har i kjøkkenskuffen, dvs litt havregryn, litt solsikkekjerner, litt sammalt mel, litt hakkede nøtter eller mandler og kanskje noen rosiner.  Blandingen pleier å falle i smak.  Og gamle kopper finner en på loppemarkeder eller bruktbutikker for en veldig rimelig penge.


torsdag 2. februar 2017

Viltvoksende primulaer i Norge

Primula har vært en favoritt hos meg lenge.  Allerede som unge husker jeg at disse plantene fasinerte meg.  Tidlig om våren på Sunn-Møre gikk vi ungene tur i skogen for å finne kusymra (Primula vulgaris) i blomst.  Og da vi flyttet til Østlandet var det mainøklene (Primula veris) vi fant.  Disse viltvoksende primulaene er virkelig nydelige, og de fortjener en plass i hagen også.

Primula vulgaris vokser vill på kysten av Sør-Norge fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag.  Ellers er den utbredt i Danmark og langs kysten nedover til Middelhavet og i landene rundt Middelhavet.  Og østover til Tyskland og Balkan.  Vulgaris betyr at den er vanlig, dessverre er den ikke det her på Østlandet.
 
Tegning av vulgaris fra boka Primula

Den liker kjølige somre og milde vintre, og foreløpig har jeg ikke fått den til her hos meg.  Den vil også ha halvskygge og muldrik jord. 
Jeg har en som ligner, men vulgaris har bare en blomst på hver stilk.

Den jeg har kan nok være en krysning mellom vulgaris, veris og elatior (hageprimulaen).  Nydelig er den også, men jeg håper jeg kan få tak i den ekte kusymra til sommeren.

Vulgaris har nok mange navn, slike de populære plantene gjerne har.  Kusymre er det navnet jeg kjenner, og det skal visstnok komme av at den blomstrer når kua slippes på beite.


Primula veris, mainøkkel eller marianøkleblom, er også en viltvoksende primula i Norge.  Denne skal være en av primulaene som er mest spredt i verden.  I Norge er den meste vanlig på Østlandet og i Sør-Trøndelag.  Primula veris betyr den første lille om våren, ikke rart at vi er glad i den.

Det noske navnet skal visstnok komme fra en gammel legende.  Jomfru Maria mistet sine himmelnøkler ned på jorden.  Og der de lå gjemt vokste den første marianøkleblom opp slik at hun fant igjen nøklene.
Mine sår seg villig i hagen, og det får de også lov til. De trives både i sol og halvskygge og liker også kalkrik muldjord.


Det finnes en rekke krysninger mellom primulaer og de lærde strides om opphavet.  Denne røde mainøkkelen vokste i min forrige hage og den tok jeg selvfølgelig med meg litt av.


Primula scandinavica, fjellnøkleblom, er den siste av viltvoksende primulaen i Norge som jeg har prøvd å dyrke.   Den er liten og som navnet sier, vokser den på fjellet.  Og den finnes vill bare i Norge og i Sverige på grensa mot Norge.

Hos meg ble dette en kortlivet plante, jeg har sådd den og fått bra med spiring, men den forsvant dessverre igjen.  Den gjør ikke så mye ut av seg, men er nydelig på nært hold.

I tillegg til disse så finnes også Primula nutans (finnmarksnøkleblom) og Primula stricta (smalnøkleblom) vilt i Norge.  Også Primula elatior har forvillet seg.