Høsten har satt sitt preg på hagen

Det begynner egentlig å bli litt overvokst og rotete i hagen nå.  Planter har blitt for store og tunge og ikke blitt støttet opp skikkelig gjennom sommeren.  Særlig ille ble det når vi var på ferie i 3 uker.  Men selv om sesongen er på hell så er det noen lekre stauder som blomstrer nå også.

Parnassia foliosa var. foliosa kjøpte jeg på hagemarkedet på Domkirkeodden i fjor og den kom med en blomst i sommer, men den hadde nesten visnet da vi kom fra ferie.  Men så kom det en til!  Nå håper jeg bare at denne vil trives og bli større, den er bare så lekker.  Dessverre ble det ingen frø på den første blomsten.

Porselensanemonen, anemopsis machrophylla, var også en av de jeg kjøpte på Hamar i fjor.  Og den har flere knupper, så her blir det flere blomster.

Ei tue med skogsøte er både blå og hvit, den blå begynner å blomstre litt før den hvite.  Jeg synes at den er litt vanskelig å støtte opp slik at planta ser ryddig ut, men blomstene er jo fine uansett.

Tricyrtis hirta er en av favorittene på denne tida.  Den har akkurat begynt å blomstre og siden den står rett ved inngangspartiet så gir den mye glede ut over høsten.  Den blomstrer så seint at jeg aldri har fått frø på den, men jeg har delt av noen biter og gitt bort.

Denne seine og nydelige astilben. glaberrima, er også en favoritt, med fint bladverk gjennom hele sommeren og så flotte spir nå.

Og selvsagt høstanemonene.  Denne kommer seint, er ganske lav og sprer seg med utløpere.  Men hittil har den ikke blitt plagsom selv om den nå også blomstrer i singelgangen.

Plantebytte er kjempegøy!

I går hadde Ullensaker hagelag plantebyttemøte.  Det regnet litt i begynnelsen, men det skremmer ikke bort hageentusiaster.  Vi sorterte, diskuterte og merket planter i regnevær.

Og det ble mange planter denne gangen også.  Slike byttemøter anbefales virkelig, her er det mange godbiter å få tak i og mange planter som sjelden selges i gartneriene. 

Heldigvis ga det seg med å regne før vi startet opp, det blir alltid litt hyggeligere når vi slipper paraplyer og regnfrakker.

Folk dro hjem etter noen hektiske og litt kalde timer med mange fine planter.  Her var det en sjelden clematis, en flott podophyllum (fotblad), fandens spaserstok og mye mer.  Det er bare å leite og det gjør jo folk :-)

I tillegg var det en liten auksjon hvor folk kunne kjøpe noe av det mest spennende og der ble det også flere kupp.  Og litt inntekter til kassa i hagelaget. 

Skogens gull!

Nå bugner det av sopp mange steder i skogen, det er bare å finne et sted hvor det ikke har vært folk før.  I går ettermiddag gikk vi en liten tur litt langt fra de stiene som er mest brukt og i ei li midt i skogen fant vi mye sopp.

Det bugnet av kantareller noen steder, og vi fant også litt piggsopp og en brukbar steinsopp.

Til og med traktkantarellen var godt på vei.  Det skyldes nok en del regn og fin temperatur de siste ukene :-)

Kanelsørbøk - en favoritt blant trærne i hagen

Nothofagus antarctia - kanelsørbøk kom jeg over tilfeldigvis i 2013.  Jeg så den først på Vegge gartneri i Horten, der sto det et stort tre og det var bare så lekkert.  Litt seinere på dagen var jeg også innom Plantebørsen i Lier og der fant jeg et ganske lite tre og det ble med hjem.  Jeg visste lite om hardførhet da jeg kjøpte det, men tenkte at jeg ville prøve.  Etter å ha googlet litt så ble jeg temmelig skeptisk til om dette kom til å gå bra, men det har det gjort.  Treet har vokst litt hvert år og ikke hatt noen vinterskade i det hele tatt.  Jeg regner med at det er sone H4 der det står.

Det er litt vanskelig å ta et skikkelig fint bilde at treet, det er veldig åpent og grasiøst.  

Litt rotete i veksten, men det er bare sjarmerende. 

Greinene er dekket at små blader, tett i tett.  De er blanke og fine.

Og greinene bøyer seg, litt hit og dit, sjarmerende.

Det dufter svakt kanel når en stryker over bladene, derfor er jeg glad for at jeg tilfeldigvis har fått plassert det slik at jeg går stadig forbi det.

Treet kommer opprinnelig fra de sørlige deler av Sør-Amerika og skal visstnok trives litt fuktig.  Men hos meg er det godt drenert sandjord og det trives utmerket der også.  Men det må jo sies at det har regnet ganske mye de siste somrene :-)

Purpursolhatter er vakre, men så vanskelige å få til!

De siste årene har jeg kjøpt flere purpursolhatter på høsten, de er jo så fristende der de står i gartneriene på denne tiden.  Og jeg har ikke hatt så mye som har blomstret utover høsten.  Men erfaringen min med disse er ikke god.  De har stort sett ikke kommet igjen, eller det som har kommet neste år har vært utrolig dårlig, kanskje bare noe få blader.  Og neste år igjen har de vært helt borte.

Jeg lot meg friste i år igjen og kjøpte Echinacea 'Julia' hos Myrvold Gatneri.  Jeg spurte faktisk i kassa om de hadde noen gode råd om hvordan jeg skulle få denne til å etablere seg.  Svaret var ikke særlig oppløftende - hun som jobbet med staudene hadde sagt det samme som meg - nå var det snart slutt med å kjøpe disse for de ville bare ikke.

Men jeg tok jo med meg denne skjønnheten hjem og plantet den ved bekken på samme sted som jeg plantet en nydelig en i fjor.
Så fant jeg ut at Facebook er et nyttig hjelpemiddel og la ut spørsmålet mitt der også.  Og jeg har i alle fall fått et par gode råd.  Kenneth hos Garden Living er flink med det meste og han svarte:

'De må ha godt drenert jord.  Der de selvsår seg er det ofte litt tørrere enn andre steder.  Den torva de kommer i (spesielt store potter) blir for våt på vinteren.  Sorter med gule blomster er ofte noe mindre hardføre.  Men det spørs hva de er krysset med.  De overvintrer fint i potter ute, men da renner vannet fort bort også.  Små planter bør ikke få blomstre første året og heller bruke energien på å vokse med sideskudd.  Kan du få løsnet eller vasket av litt uten å skade røttene for mye vil den nok etablere seg raskt og klare vinteren bedre.'

Og jeg hadde plantet min nye godt nede i torva til den fra i fjor - så her var det bare å grave opp igjen.
Min sandjord er veldig godt drenert, så jeg vasket ut mye av torva på den nye planta, og grov et nytt hull på et annet sted hvor det bare er sandjord.  Nå er det bare å krysse fingrene.  Det er i alle fall ikke fargen på planta som er et problem, jeg har prøvd de fleste!   

Purpursolhattene vokser vill på prærien og åpne skogsområder i Nord-Amerika, de liker sand og kalkholdig jord og er hardføre.  Så da er det jo veldig synd at de selges i store potter med torv!

Mye bekjæring i hagen i flott solskinn

2 ettermiddager har gått med til beskjæring, det er jo noe som heter JAS-beskjæring.  Epletrærne hadde fått lange skudd og trengte absolutt en opprydding.  Det samme gjaldt det ene plommetreet, som dessverre bare har 3 plommer.  Det er et opalplommetre og vokser veldig, men bærer ikke stort.  I fjor prøvde vi en skikkelig beskjæring og det tenkte jeg å fullføre nå, håper at det etter hvert kan hjelpe.

Epletrærne har i alle fall en god del frukt.  Og etter å ha fått ryddet opp så får de også mer lys og modnes sikkert fortere.

Prydepletrærne er også fine om dagen, det er mye dekorativt i frukt og bær i hagen nå.

Denne vrihasselen har jeg tenkt lenge at jeg skulle få beskjært.  Den er jo stort sett bare en grønn klump, ikke særlig dekorativ.  Men jeg har grudd meg litt til å ta fatt på den siden jeg slett ikke har visst hvordan jeg skulle gjøre det.  I går gikk jeg løs på den med ønske om å få den oppover, redusere omkretsen nede og få stammene til å synes.

Og jeg synes resultatet ble ganske bra.  Litt finpuss står igjen, men nå synes de vridde stammene og jeg har stort sett fjernet de greinene som pekte nedover.  Nå håper jeg at den kan bli litt høyere og etter hvert videre oppover.  Mulig at jeg skal fjerne noe mer, men det får være nok for denne gangen.

I år er det også mye rogenbær, hvitrogna får være i fred for fuglene, de skjønner ikke at disse også er spiselige.  Hvitrogna holder jeg også nede med beskjæring.

Det ble mange lass med avskjær disse 2 dagene, trærne ble stusset og flere steder begynte det å bli litt trangt å komme fram.  Så da ble saksa brukt flittig.  Jeg synes det er flott at det gror til, men samtidig synes jeg at det skal være mulig å gå rundt i hagen uten å bli alt for våt etter et regnevær. 

Plutselig ble det et nytt bed i hagen

Av og til må det litt endring til i hagen.  3 mikrobiotaer hadde blitt alt for store til tross for mye klipping de siste årene.  I tillegg virker det som om de har tatt nesten knekken på en skjærsmin som sto midt inne blant dem.  Derfor bråbestemte jeg med for å fjerne dem på lørdag,  De er enkle å grave opp så da ble det plutselig et nytt bed i stedet :-)

Det ble en skikkelig haug med søppel, fikk heldigvis hjelp av mannen med å fjerne dette :-)

Litt oppretting av kanter mot plenen og litt ny jord, og så var bedet klart.

Og på søndag var det hagemarked på Hamar i regi av Staudeklubben Miøsen, og da ble det selvsagt med flere spennende planter hjem.  Både Gerbianska, Geir Moen, Peter Tallbo og Garden Living hadde mye spennende til salgs.  Og når jeg hadde et tomt bed så var det også veldig gøy å handle.

Primulaen midt i bildet har jeg sådd selv, primula forbesii.  Den varigerte planten til høyere er en virginialeddblomst, Physostegia virginiana 'Variegata', kjøpt hos Garden Livning.

Det ble plass til flere primulaer og kubjeller og mye annet.  Med alle plantene jeg hadde stående fra frøsådden i vinter, så bedet ble fort fylt opp.  Jeg gleder meg til dette gror til.

Alltid spennende å komme hjem etter lang sommerferie!

Etter å ha vært på ferie i 3 uker var det utrolig spennende å komme tilbake til hagen.  Det er veldig mange år siden vi har vært borte så lenge og jeg ante lite om hvordan hagen hadde klart seg.  Gresset hadde jo selvfølgelig grodd en del, men ikke så mye som jeg hadde ventet.
Heldigvis så har det regnet litt i juli, så ingenting hadde tørket bort.  Og naboene har vært kjempesnille og vannet i drivhuset og potter.  Jeg var mest spent på alle staudene mine som jeg sådde i vinter og har priklet i potter - alle lever fortsatt.  Tusen takk til gode hjelpere!

Primula forbesii

Denne primulaen hadde faktisk begynt å blomstre nå, allerede første året, det er ikke vanlig.  Primula forbesii tror jeg dette må være, navnelappen på potta var i alle fall feil, merkelig at slike lapper ikke kan holde seg på rett plass ....

Eryngium 'Miss Wilmotts Ghost'

En ny stikle hadde kommet i blomst, den ligner veldig på alpestikle, men er nesten helt hvit, ikke rart den har et slikt spøkelsenavn.  Denne sådde jeg i februar 2013 og blomstrer nå for første gang, tålmodig må en jo være når en driver med denne galskapen.

Thalictrum 'Splendid White'

Jeg har plantet noen frøstjerner de siste årene, de er bare så lekre, men det er først i år at de virkelig begynner å gjøre noe av seg.  Thalictrum 'Splendid White' er blitt ganske høy og fått flere blomsterstilker, nå er den virkelig flott.

Thalictrum rochebrunianum

Thalictrum rochebrunianum er ganske storblomstrende og virkelig nydelig.  Også den har fått fart på seg.

Akkurat nå er det nok høstanemonen som gjør mest av seg, men den har faktisk allerede begynt å blomstre av.  Denne er høy, ca 80 cm og sprer seg en del, men den er en av de som jeg allikevel bare må ha.  Den er så lekker!

Skogsøten, gentiana asclepiadea, står også i full blomst, eller står og står, den burde vært støttet bedre opp, men slik blir det jo når en ikke er hjemme.

Nå er det bare å håpe på litt oppholdsvær slik at jeg får luket, klippet, pottet opp og samlet frø :-)