Fioler, jeg er redd jeg har blitt bitt av ei ny dille!

Det er rart hvor lett det er å bli hekta på noen nye planter!  Jeg er kjempeglad hver gang jeg finner en ny primula, en ny blåveistype eller en ny hvitveistype.  Nå har jeg begynt å se etter fioler. men bare de hardføre sortene som klarer en skikkelig nosk vinter.  Samlemani er skummelt.

Jeg kikket nå litt på nettsidene til Rara Växter og der fant jeg frø til noen virkelig lekre fioler, alle hardføre stauder.  Bestillingen er sendt og nå venter jeg på frøpakkene og håper på spiring.  Mange fioler sår seg gjerne selv, men jeg har bare prøvd å så dem selv en gang før.  Spennende å se om det blir resultater.

           

Her er de tre jeg klarte å begrense meg til: Viola odorata 'Reine de Neiges', viola odorata 'Wild Form' og viola sororia 'Dark Frekles'.  Alle disse marsfiolene skal dufte godt og de er spiselige.  Ikke det at jeg spiser så mye blomster, men fioler er fine å pynte kaker/salater med.

I fjor sommer kjøpte jeg et par nydelige fioler hos Garden Living.

Disse to hornfiolene, viola cornuta, vokste seg ganske store denne sommeren, og de blomstret lenge.

De har blitt en liten favoritt.

Denne fiolen, Viola 'Irish Molly' kjøpte jeg i sommer og er veldig spent på om den vil klare vinteren.

Sprengkulda før snøen kom var neppe gunstig for den forholdsvis nyplantede stauden.

Denne fiolen er nærmest arvegods, jeg fikk en liten stikling for mange år siden og har både flyttet den og tatt nye stiklinger.

Viola labradorica sår seg ganske mye, men blir det for mange av dem, så er de enkle å dra opp.  Bladverket har et rødlig skjær og er nydelig også når den ikke blomster.

Når jeg nå ser på gamle bilder, så ser jeg jo at samlemanien på fioler har pågått en stund.