Jeg er lat om høsten

Det er bare å innrømme det, jeg er fryktelig lat.  Ikke raker jeg løv, ikke klipper jeg ned staudene og ikke rydder jeg bedene for ugress.  Jeg liker ikke å holde på så mye i hagen nå, selv om været er fint, så er det kald, sæligt på hendene.  Og jeg liker ikke neglesprett!

Så da ligger løvet her som et fint dekke over plen og stauder, og det flotte er jo at ingen av dem har det minste vondt at det.

Cornus canadensis dekket av løv og rim

I dag skinner sola og jeg har prøvd å få gjort litt tross alt.  Jeg har klippet av de visne blomsterstandene på vierhortensiaen.  De har blitt brune etter frostnettene og siden snøen har lett for å knekke greinene på den, så tenkte jeg at det kanskje hjalp å fjerne de tunge blomsterstandene.  Det er i alle fall verdt et forsøk.
Og når jeg da først hadde saksa fremme, så tok jeg noen greiner på epletrærne også.  Jeg leste nettopp at det var veldig bra å klippe trærne nå rett etter bladfall.  Men da var hanskene våte og fingrene kalde, så da ble det en varm te-kopp inne.

Det er fortsatt litt å gjlede seg over i hagen, frøstandene er ofte veldig dekorative, her en sommerblomst som jeg sådde i år, husker ikke hva den het, med en høstberknapp i bakgrunnen.

En standhaftig akeleie prøver å springe ut, men rekket det neppe.

Kinasøten har akkurat begynt p blomstre, den er veldig seint ute i år.

Ikke noe godt bilde, men frøene på sakalinbeinveden er utrolig vakre.  Resten av året er busken egentlig kjedelig, men nå er den fin.