Jeg holder på å sortere blomsterbildene mine om dagen, en jobb jeg har tenkt på i lengre tid. Og da dukker det jo opp noen minner også :-)
Og så begynte jeg å tenkte på hvilke blomster som virkelig slo til denne sesongen.
Jeg er veldig glad i klematis, men synes egentlig at mange er trege med å etablere seg og litt vanskelige. Det er mulig at det er for skrinn jord her og at det er grunnen. Men i fjor plantet jeg 3 nye og den ene var virkelig flott.
Dette er clematis texensis Princess Diana. Den hadde ikke så veldig mange blomster i slengen, men det kom stadig noen, og jeg synes de var virkelig lekre.
I år som mange år tidligere må jeg da ta med glaucidium palmatum, jeg tror dessverre ikke at den har noe norsk navn.
Denne nydelige woodland-stauden var flott i år slik den alltid er. Det er en staude som vokser sakte, men når den endlig har etablert seg, så er den en glede år etter år. Jeg tror ikke at den er så enkel å få tak i, men i hagelaget vårt så spres den litt hele tiden via planteauksjoner. Den sår seg selv, men det tar lang tid før den blomstrer første gang. Og her står den i full blomst i begynnelsen av juni.
Den neste jeg må ta med er en soldonella.
Dette er en veldig liten staude som jeg har forsøkt å så noen ganger uten hell. Jeg fikk også kjøpt en hos Magnar Aspaker for noen år siden, men den gikk ut. I fjor fikk jeg kjøpt en ny hos Myrvold Gartneri samtidig som jeg fikk ei lita rot fra ei hagevenninne. I tillegg hadde jeg også sådd noen frø året før der igjen som spirte litt, så dermed hadde jeg plutselig 3 forskjellige soldonellaer i hagen i år. Og jeg var veldig spent på hvordan de ville bli, dette ble den flotteste, soldonella Spring Symphony :-) Den blir bare 10 cm høy, og danner fine tuer. Blomstret hos meg i midten av mai og som dere ser så har den allerede begynt så smått å spre seg, herlig!
Dette året hadde også kveden enormt med blomster!
Jeg tror at dette er en chaenomeles japonica, liten eldkvede. Dette er en hardfør liten busk i rosefamilien som har helt nydelig blomster i begynnelsen av juni og så får den frukter på høsten. Jeg hadde gledet med til å kunne lage gele eller marmelade av dem i år, men det ble bare 3 små frukter av all denne blomstringen. Det spørs om det har vært for kaldt på forsommeren slik at det var lite insekter? Blomstringen har i alle fall aldri vært så flott som i år.
Med primula-dille så må jeg ta med en primula også.
Primula luteola sådde jeg vinteren 2012/2013 og det kom noen små spirer som sto i potter over til neste år igjen. Så i 2014 planter jeg ut to planter i bedet og de kom i blomst for første gang i år, og som de blomstret! Og så flotte som blomstene ble etter hvert, og de sto lenge. Dette tror jeg kommer til å bli en av mine favoritter blant primulaene. Foran primulaen står en anemone nemerosa bracteata pleniflora, en hvitveis-type som her begynner å bli avblomstret. Også den var veldig fin.
Viola 'Irish Molly' tror jeg også blir en favoritt etter hvert. Den kjøpte jeg i år hos Garden Living og den er jo bare helt nydelig i fargen. Jeg håper at den vil trives og bli ei stor tue, gleder meg virkelig til å se hvordan den blir neste sommer.
Verbena hastata, tårnjernurt oppdaget jeg i fjor hos ei hagevenninne. Og heldigvis fikk jeg også tak i ei plante. I år kom den helt nydelig med 3 blomsteraks. Den er høy, elegant og blomstrer ganske seint. Den svever over de andre staudene. Her er den i blomst i slutten av august. I år fikk jeg også tak i den blå varianten. Jeg har lest at den skal kunne så seg, men jeg tror ikke at frøene rakk å bli modne i år, det var jo en kjølig sommer, så jeg håper bare at den kommer til å så seg senere.
fredag 18. desember 2015
lørdag 12. desember 2015
Frøliste 2015
Hvert år samler jeg frø fra staudene i hagen. Noen til eget bruk,
men de fleste brukes til bytting og til innsending til frøklubber. Nå
har jeg gått igjennom restbeholdingen og hvis noen er interessert i noen
av disse frøene, så send meg gjerne en mail til lisbeth.hof@gmail.com.
Alle frøene er samlet i 2015 i egen hage og jeg kan ikke garantere at alle er frøekte siden alt har gått etter naturmetoden :-). Jeg bor i sone H5 så alt er i alle fall hardført opp til den sonen.
Så her er overskuddet fra årets frøsamling:
Aconitum vaginatum- ligner en liten tyrihjem, blå ca 30 cm høy
Allium cernuum -prærieløk
Akeleie, blå, lav
Akeleie, rød/hvit, halvhøy
Androsace albana
Androsace carnea alba - hvit blomst, steinbed TOMT
Cephalaria gigantea - gullknapp, ca 2 m høy
Drymocallis rupestris - hvitmure, ca 50 sm høy
Eryngium alpinum - alpestikle, stålblå blomst, ca 60 cm høy
Fritillaria meleagris - rutelilje
Gladiolus caucasicus - staudegladiol
Glaucidium palmatum TOMT
Knautia macedonica Mars Midget
Lathyrus vernus - vårskolm blå/lilla, ca 40 cm høy
Lilium martagon - fargeblanding
Lillium martagon Claude Shride - martagonlilje TOMT
Lychnis x arkwrightii Vesuvius
Meconopsis betonicifolia - blå valmuesøster
Meconopsis betonicifolia alba - hvit valmuesøster
Meconopsis sp - valmuesøster mørk lilla
Paeonia veichii - pion
Pulsatilla alba - hvit kubjelle TOMT
Pulsatilla alpina ssp apiifolia - nydelig gul kubjelle
Scabiosa Blue Butt
Silene zawadskii
Taraxacum albidum - hvit løvetann TOMT
Trollius chinensis
Jeg bytter gjerne mot andre staudefrø hvis du har noe som jeg er interessert i, hvis ikke så tar jeg kr 5 pr pakke eller kr 20 for 5 + kr 15 for porto/konvolutt..
Alle frøene er samlet i 2015 i egen hage og jeg kan ikke garantere at alle er frøekte siden alt har gått etter naturmetoden :-). Jeg bor i sone H5 så alt er i alle fall hardført opp til den sonen.
Så her er overskuddet fra årets frøsamling:
Aconitum vaginatum- ligner en liten tyrihjem, blå ca 30 cm høy
Allium cernuum -prærieløk
Akeleie, blå, lav
Akeleie, rød/hvit, halvhøy
Androsace albana
Androsace carnea alba - hvit blomst, steinbed TOMT
Cephalaria gigantea - gullknapp, ca 2 m høy
Drymocallis rupestris - hvitmure, ca 50 sm høy
Eryngium alpinum - alpestikle, stålblå blomst, ca 60 cm høy
Fritillaria meleagris - rutelilje
Gladiolus caucasicus - staudegladiol
Glaucidium palmatum TOMT
Knautia macedonica Mars Midget
Lathyrus vernus - vårskolm blå/lilla, ca 40 cm høy
Lilium martagon - fargeblanding
Lillium martagon Claude Shride - martagonlilje TOMT
Lychnis x arkwrightii Vesuvius
Meconopsis betonicifolia - blå valmuesøster
Meconopsis betonicifolia alba - hvit valmuesøster
Meconopsis sp - valmuesøster mørk lilla
Paeonia veichii - pion
Pulsatilla alba - hvit kubjelle TOMT
Pulsatilla alpina ssp apiifolia - nydelig gul kubjelle
Scabiosa Blue Butt
Silene zawadskii
Taraxacum albidum - hvit løvetann TOMT
Trollius chinensis
Jeg bytter gjerne mot andre staudefrø hvis du har noe som jeg er interessert i, hvis ikke så tar jeg kr 5 pr pakke eller kr 20 for 5 + kr 15 for porto/konvolutt..
lørdag 5. desember 2015
Blåveisminner
Blåveisen er også en av mine vårfavoritter. De er blant de aller første vårblomstene, så snart snøen smelter litt og sola har begynt så vidt å varme, så dukker den opp.
Den vanlige hepatica nobelis vokser vill i skogen rundt her. Grunnen er kalkrik og derfor trives den veldig godt. Og fin er den i hagen også hvor den dukker opp mange steder, maurene er flink til å spre frøene.
Blåveisen er fin å ha under busker og trær slik at den får sol på våren og litt mer skygge ut over sommeren. Men jeg ser at den trives også i solhellinga og i skyggebedet.
Den hvite blåveisen vokser også veldig godt, tua blir større for hvert år, og så sår den seg :-) Hvert år finner jeg mange småspirer rundt denne planta som jeg flytter og tar vare på.
Her en blåveis med større blomster og også større og litt anderledes blader. Dette er en heptica nobelis transsilvania. Den blomster litt senere enn de andre.
Dette er en tilsvarende hvit en, store blomster og store blader. Men denne har jeg aldri plantet så det må være en blanding som har sådd seg selv. Det er veldig morsomt.
Dette er nok den fineste jeg har i hagen, Hepatica transsilvanica 'Konny Greenfield'. Jeg var så heldig å få være med på en planteimport for en del år siden og da ble denne med på lasset. Den vokser ikke fort, men kommer med noen flere blomster hvert år.
En hvit blåveis med litt rosaskjær, Hepatica nobilis var. nobilis 'Alabaster JP', også en jeg fikk kjøpt via fellesimport.
Denne blåveisen er skikkelig rosa i blomsten og har nydelig bladverk. Hepatica nobilis x media Silver Raffels.
Og til slutt et par bilde av blåveisbarna - hepaticaene blander seg og det er så spennende å se hva resultatet blir. Noen blir rosa, noen hvite, noen lilla og noen blå. I tillegg kan noen få spennende bladverk.
Det er herlig å drømme seg litt bort med gamle bilder nå når dagene er korte og det er kaldt ute :-)
Den vanlige hepatica nobelis vokser vill i skogen rundt her. Grunnen er kalkrik og derfor trives den veldig godt. Og fin er den i hagen også hvor den dukker opp mange steder, maurene er flink til å spre frøene.
Blåveisen er fin å ha under busker og trær slik at den får sol på våren og litt mer skygge ut over sommeren. Men jeg ser at den trives også i solhellinga og i skyggebedet.
Den hvite blåveisen vokser også veldig godt, tua blir større for hvert år, og så sår den seg :-) Hvert år finner jeg mange småspirer rundt denne planta som jeg flytter og tar vare på.
Her en blåveis med større blomster og også større og litt anderledes blader. Dette er en heptica nobelis transsilvania. Den blomster litt senere enn de andre.
Dette er en tilsvarende hvit en, store blomster og store blader. Men denne har jeg aldri plantet så det må være en blanding som har sådd seg selv. Det er veldig morsomt.
Dette er nok den fineste jeg har i hagen, Hepatica transsilvanica 'Konny Greenfield'. Jeg var så heldig å få være med på en planteimport for en del år siden og da ble denne med på lasset. Den vokser ikke fort, men kommer med noen flere blomster hvert år.
En hvit blåveis med litt rosaskjær, Hepatica nobilis var. nobilis 'Alabaster JP', også en jeg fikk kjøpt via fellesimport.
Denne blåveisen er skikkelig rosa i blomsten og har nydelig bladverk. Hepatica nobilis x media Silver Raffels.
Og til slutt et par bilde av blåveisbarna - hepaticaene blander seg og det er så spennende å se hva resultatet blir. Noen blir rosa, noen hvite, noen lilla og noen blå. I tillegg kan noen få spennende bladverk.
Det er herlig å drømme seg litt bort med gamle bilder nå når dagene er korte og det er kaldt ute :-)
mandag 23. november 2015
Hvitveis i mange varianter
Alle kjenner vi den flotte hvitveisen som dekker skogbunnen tidlig på våren, men alle er kanskje ikke klar over at det finnes en utrolig mengde forskjellige veiser. Og når en først oppdager det, så er det lett å bli bitt av samlemani.
Hos meg begynte det med denne fylte hvitveisen som bare er helt nydelig. Jeg fikk den på et plantebyttemøte i hagelaget for mange år siden, og nå kommer den flere steder i hagen. Den blomster seinere enn den vanlige og som alle veiser så sprer den seg med jordstengler.
På disse byttemøtene fikk jeg også tak i gulveis og krysningen mellom hvitveis og gulveis, halvveis. Og etter det har jeg vært på utkikk etter flere typer.
Anemone prattii kalles også monster-hvitveis. Den er adskillig større en den vanlige og blomstrer også en god del seinere. Dessverre ser det ikke ut til at den sprer seg særlig.
Her er en av de blå hvitveisene som jeg ikke kjenner navnet på. Det finnes flere av disse, noen ganske lyse blå og andre veldig blå. Jeg har to forskjellige og begge vokser seg større for hvert år.
Anemone nemorosa Green Fingers plantet jeg for mange år siden, men glemte den helt og den ble overgrodd av en microbiota. Men da jeg tilfeldigvis fant den igjen hadde den greid seg fint og jeg flyttet den frem i lyset igjen.
Anemone nemerosa bracteata pleniflora synes er nydelig selv om den nesten er helt grønn. Jeg fikk ei lita plante i 2013 og den blir større for hvert år :-)
Anemone nemorosa ‘Blue Eyes’ er halvfylt og har et blått øye, men denne ser heller ikke ut til å ville spre seg stort dessverre, en blomst i fjor og en i år, men vakker er den.
Også i år fikk jeg tak i et par nye veiser og jeg gleder meg til å se disse til neste vår.
Alle veisene blomstrer på våren og etter blomstring så visner de helt ned. Derfor er de fine å ha mellom andre stauder som kommer seinere og under busker. De sprer seg med jordstengler som vokser rett under jordoverflaten.
Hvis en ønsker seg slike planter kan en f.eks se etter dem på plantemarkeder som arrangeres rundt om i landet der det kommer selgere som har spesialisert seg på mer sjeldne stauder. Og enkelte små planteutsalg kan også ha varianter. Og nå selges det også planter på nettet, så det er egentlig bare å leite. Det er fort gjort å bli bitt av veisebasillen :-)
torsdag 19. november 2015
Hjemmelagde meiseboller faller i smak
Hjemmelagde meiseboller faller i smak,
særlig blåmeisene flokket seg om dem da jeg hang dem ut i dag :-)
Oppskriften er godkjent.
Men noen må spise opp de gamle, ferdigkjøpte også.
Dumpappen foretrekker solsikkefrø, helt klart!
Og så har vi ryddegjengen på bakken.
Bjørkefinkene finner igjen det som særlig spettmeisene kaster fra seg.
mandag 16. november 2015
Og så kom snøen
16. november kom snøen i år.
Det er nok fare for at denne snøen forsvinner igjen, men siden det skal bli kaldt noen dager,
så er det jo lov å håpe.
November er mørk og det er herlig å få snøen som lysner opp.
Og plantene har også godt av det hvite dekket :-)
torsdag 12. november 2015
Parken Jardins do Lago på Madeira
En tur til Madeira kan absolutt anbefales! Vi var der nå i november, men mars/april er garantert enda flottere. Og nå besøkte vi en flott park i Funchal, Jardins do Lago. Parken er åpen for alle og den er utrolig flott! Her er det eldgamle trær og flotte beplantninger med busker og blomster. Parken er på 30 mål og vi rakk ikke igjennom alt denne gangen. De dyrket også mye frukt og grønnsaker som blir brukt i restauranten der.
Her er det spennende planter i et tørt steinbed, kaktus og sukulenter. Noen av disse kan vi nok ha i stuevinduet hjemme, men ellers er nok dette planter vi bare kan drømme om.
Denne planten var spennende. Clock wine kalles den på engelsk, på latin Thunbergia mysorensis. Den vokste på en pergola og blomstene hang langt ned under selve planta. I blomsten samler det seg nektar som en enkelt kan smake på ved å holde hånden under og helle ut. Nektaren var søt, men hadde ellers lite smak. Der den normalt vokser i India er den populær blant kolibriene.
Denne flotte blomsten ble kalt brasiliansk edderkoppblomst på engelsk, en Tibouchina. Hvis en så støvbærerne i en spesiell vinkel så var det ikke vanskelig å se hvorfor den hadde fått dette kallenavnet. Vi så også store busker av denne langs en levada et par dager senere.
Dette er en type brødfrukt, Artocarpus heterophyllus, vi synes fruktene var store, men de kunne bli enda større, opptil 50 cm i diameter. Og de var veldig tunge.
En siste atraksjon i parken er Columbus, en galapagos-skilpadde som neste kommer løpende når den ser muligheten for en banan :-)
Parken ligger i skråningen over Funchal, i gåavstand til sentrum, men selvfølgelig bratt slik det er på øya.
Her er det spennende planter i et tørt steinbed, kaktus og sukulenter. Noen av disse kan vi nok ha i stuevinduet hjemme, men ellers er nok dette planter vi bare kan drømme om.
Denne planten var spennende. Clock wine kalles den på engelsk, på latin Thunbergia mysorensis. Den vokste på en pergola og blomstene hang langt ned under selve planta. I blomsten samler det seg nektar som en enkelt kan smake på ved å holde hånden under og helle ut. Nektaren var søt, men hadde ellers lite smak. Der den normalt vokser i India er den populær blant kolibriene.
Her en av de mange nydelig hibiscusene, hawairosene. Blomstene var utrolig store og fargen helt skjønn. Selve busken var jo også stor og tett, hadde tydeligvis stått der en stund.
Denne flotte blomsten ble kalt brasiliansk edderkoppblomst på engelsk, en Tibouchina. Hvis en så støvbærerne i en spesiell vinkel så var det ikke vanskelig å se hvorfor den hadde fått dette kallenavnet. Vi så også store busker av denne langs en levada et par dager senere.
Dette er en type brødfrukt, Artocarpus heterophyllus, vi synes fruktene var store, men de kunne bli enda større, opptil 50 cm i diameter. Og de var veldig tunge.
Parken ligger i skråningen over Funchal, i gåavstand til sentrum, men selvfølgelig bratt slik det er på øya.
søndag 1. november 2015
Mer liv på fuglebrettet
Da bjørkefinkene dro videre ble livet på fuglebrettet mer normalt - meisene kom tilbake.
Kjøttmeisen koser seg med nøtte-pelletsen, de smaker tydeligvis godt.
Så dukket spettmeisen opp - den må bare gå med hode ned, nesten for å vise de andre at dette klarer jeg :-)
Blåmeisen foretrekker helt klart meisebollen.
Og noen tar spisingen litt mer med ro, i alle fall ei lita stund.
Bjørkefink på brettet
I dag var det inovasjon av bjørkefink på fuglebrettet. Det er så utrolig avstessende å bare sitte å se på livet der. Normalet er det mest blåmeis, kjøttmeis og toppmeis her, og de var her i dag også. Men i formiddag var det bjørkefinkene som virkelig koste seg.
De har antagelig samlet seg for å trekke sydover før vinteren, fint at de får bunkret opp litt her før de drar!
Dette tror jeg kanskje er en hunfugl, eller kanskje en ungfugl? I alle fall har den ikke så flotte farger.
De har antagelig samlet seg for å trekke sydover før vinteren, fint at de får bunkret opp litt her før de drar!
fredag 30. oktober 2015
Unngå rothalsråte på pioner
På facebook er det mange nyttige sider om hage og der plukket jeg opp et råd nå som jeg ikke hadde hørt før. Gamle Hvam Museum i Nes i Akershus har en egen side om plantesamlingen sin. Jeg oppdaget den ved en tilfeldighet og begynte jo da å lese litt. Mari Marstein vet jeg er kunnskapsrik og derfor kan en også stole på det som står der.
Pioner er nydelige, men siden de trives litt dårlig i min lette sandjord, så har jeg ikke så mange og er heller ingen ekspert på dem. Men jeg ønsker jo å bevare de jeg har. Og jeg ante ikke at de kunne bli helt ødelagt av sopp. Rothalsråte har jeg heldigvis ikke hatt og ønsker heller ikke å få, så da ble det en liten halvtime ekstra hagearbeid på meg :-)
Rådet var å klippe dem ned om høsten og fjerne alt avfallet, det skulle ikke en gang i komposten hvis det var antyding til sopp på blader og stilker. Helst burde det brennes for å ta knekken på soppsporene, men det lar seg jo ikke gjøre, bladene er for fuktige nå på høsten.
Og jeg som i alle år bare har latt alt stå til våren. Godt at lykken er bedre en forstanden. Så nå klippet jeg ned alle pionene og puttet alt i restavfallet.
Og så er det bare å glede seg til neste sommer og ny blomstring!
Pioner er nydelige, men siden de trives litt dårlig i min lette sandjord, så har jeg ikke så mange og er heller ingen ekspert på dem. Men jeg ønsker jo å bevare de jeg har. Og jeg ante ikke at de kunne bli helt ødelagt av sopp. Rothalsråte har jeg heldigvis ikke hatt og ønsker heller ikke å få, så da ble det en liten halvtime ekstra hagearbeid på meg :-)
Rådet var å klippe dem ned om høsten og fjerne alt avfallet, det skulle ikke en gang i komposten hvis det var antyding til sopp på blader og stilker. Helst burde det brennes for å ta knekken på soppsporene, men det lar seg jo ikke gjøre, bladene er for fuktige nå på høsten.
Og jeg som i alle år bare har latt alt stå til våren. Godt at lykken er bedre en forstanden. Så nå klippet jeg ned alle pionene og puttet alt i restavfallet.
Og så er det bare å glede seg til neste sommer og ny blomstring!
søndag 18. oktober 2015
Jeg er lat om høsten
Det er bare å innrømme det, jeg er fryktelig lat. Ikke raker jeg løv, ikke klipper jeg ned staudene og ikke rydder jeg bedene for ugress. Jeg liker ikke å holde på så mye i hagen nå, selv om været er fint, så er det kald, sæligt på hendene. Og jeg liker ikke neglesprett!
Så da ligger løvet her som et fint dekke over plen og stauder, og det flotte er jo at ingen av dem har det minste vondt at det.
I dag skinner sola og jeg har prøvd å få gjort litt tross alt. Jeg har klippet av de visne blomsterstandene på vierhortensiaen. De har blitt brune etter frostnettene og siden snøen har lett for å knekke greinene på den, så tenkte jeg at det kanskje hjalp å fjerne de tunge blomsterstandene. Det er i alle fall verdt et forsøk.
Og når jeg da først hadde saksa fremme, så tok jeg noen greiner på epletrærne også. Jeg leste nettopp at det var veldig bra å klippe trærne nå rett etter bladfall. Men da var hanskene våte og fingrene kalde, så da ble det en varm te-kopp inne.
Det er fortsatt litt å gjlede seg over i hagen, frøstandene er ofte veldig dekorative, her en sommerblomst som jeg sådde i år, husker ikke hva den het, med en høstberknapp i bakgrunnen.
En standhaftig akeleie prøver å springe ut, men rekket det neppe.
Kinasøten har akkurat begynt p blomstre, den er veldig seint ute i år.
Ikke noe godt bilde, men frøene på sakalinbeinveden er utrolig vakre. Resten av året er busken egentlig kjedelig, men nå er den fin.
Så da ligger løvet her som et fint dekke over plen og stauder, og det flotte er jo at ingen av dem har det minste vondt at det.
Cornus canadensis dekket av løv og rim |
Og når jeg da først hadde saksa fremme, så tok jeg noen greiner på epletrærne også. Jeg leste nettopp at det var veldig bra å klippe trærne nå rett etter bladfall. Men da var hanskene våte og fingrene kalde, så da ble det en varm te-kopp inne.
Det er fortsatt litt å gjlede seg over i hagen, frøstandene er ofte veldig dekorative, her en sommerblomst som jeg sådde i år, husker ikke hva den het, med en høstberknapp i bakgrunnen.
En standhaftig akeleie prøver å springe ut, men rekket det neppe.
Kinasøten har akkurat begynt p blomstre, den er veldig seint ute i år.
Ikke noe godt bilde, men frøene på sakalinbeinveden er utrolig vakre. Resten av året er busken egentlig kjedelig, men nå er den fin.
Abonner på:
Innlegg (Atom)